På denne siden
Maskiner, penger og veldedighetsmodellen
Norges spill- og lotterisektor hadde blitt en verden av lottokuponger, spilleautomater og en blanding av spill innen 1995. Inntektene fra lottokuponger (inkludert lodd) utgjorde en sum, mens Norge i 2004 så nesten 26 milliarder kroner i salg fra spilleautomater – som utgjorde 64% av inntektene i lotterisektoren. For sammenligning var Norges bruttonasjonalprodukt en betydelig sum det året.
Denne spill-for-veldedighet-modellen ble muliggjort av Lotteriloven fra 1995, som fastsatte spillereglene og tillot veldedige organisasjoner å plassere spilleautomater på konsesjonsbasis. Disse maskinene ble drevet under Veldedige Spillforeninger, samt individuelt av kommuner, serviceklubber og fagforeninger. En norsk estimering viste at et betydelig antall maskiner betjente mange spillere i 2003-2004.
I over ni år beholdt disse mytiske, flermynte maskinene sin plass. Men aktivister økte presset for å fjerne dem, med sterkere helserisikoargumenter. Det oppstod en splittelse i den norske regjeringen.
Norges spillrelaterte lovgivning skulle til slutt avslutte forholdet til veldedighetsdonerte spilleautomater, men prosessen ville få alvorlige juridiske og kommersielle konsekvenser.
Den politiske beslutningen om å fjerne private maskiner
Spillet skulle snart endre seg for disse nøkkelaktørene i 2003. Det avgjørende skuddet kom i juni 2003, da Stortinget endret spill- og lotterilovgivningen. Endringene i Lotteriloven hadde som mål å etablere et monopol for Norsk Tipping AS på drift av spilleautomater.
Den avgjørende bestemmelsen sa at bare Norsk Tipping skulle få lov til å drive spilleautomater, og denne bestemmelsen skulle tre i kraft 1. januar 2006. Dette offentlige monopoliet skulle sette den eksisterende konstitusjonelle oppfatningen om støtte til veldedige organisasjoner på prøve.
Om dette virkelig var flertallets vilje, var vanskelig å si. I debatten om saken henviste bare ett stortingsmedlem til bevis for negative spillrelaterte samfunnsproblemer. I stedet omfavnet Stortinget en forespørsel fra en gruppe partier om å inkludere et krav om at design av spillinsentiver i nye spilleautomater skulle baseres på forskning om avhengighetsatferd og spillavhengighet. Flere endringer i hasardlovene ble inkludert, men disse var ikke relatert til monopolspørsmålet.
De foreslåtte politikkene ble godkjent av Stortinget 29. august 2003 som lov 2003-08-29 om endringer i pengespill-og lotterilovgivningen. Inkorporeringen av tiltak i det opprinnelige forslaget motivert av beskyttelse av folkehelsen, faktorer uten tilknytning til monopolnøytralitetsspørsmålet, var derfor ikke lenger nødvendig for domstolenes avgjørelser.
Den juridiske kampen og tilbaketrekkingen i 2026
Ikke så fort, ropte spilleautomatselskapene og andre parter, og ubetingede dommer skulle følge. Klagen ble sendt til EFTAs overvåkningsorgan (ESA), etablert som det administrative organet ansvarlig for EØS-avtalen og overvåkningen av dens anvendelse.
Det som en gang var vanlig i Norge, kunne etter hvert bli vanlig i Europa: et statlig regulert system med spilleautomater. Et spesielt monopol lik det Norge etablerte for nasjonale lotterier kunne gjøre gyldig, effektiv klassifisering permanent og bemerkelsesverdig. Avgjørelsen om et nasjonalt monopol kunne trekke inn andre saker der en utvidelse av hva som ble ansett som tillatt i grenseoverskridende handel med spilleautomater hadde begynt i etapper siden tidlig 2000-tallet.
Den 14. mars 2007 dømte domstolen til fordel for regjeringen og fant at spilleautomatmonopolet ikke brøt EØS-avtalen. Avgjørelsen i Norges casino-dom skilte mellom hva som var tillatt i mange medlemsstaters og associasjonsreguleringer av hasardspill. Denne avgjørelsen la også visse begrensninger på klassifisering, mens dommen om Slovakia understreket at lover om EU- og EØS-retten og påståtte avgjørelser fra EU-domstolen skulle tolkes langs like linjer, som lignende traktater. Spesielt ble et statlig monopol for casinodrift fra nå av tillatt.
Fjerningen av spilleautomater skjedde ved slutten av juni 2007, og de private maskinene var borte fra 1. juli 2007. Statsterminalene ankom i januar 2009, etter at all kontantbruk ble forbudt 1. juli 2006. Nå måtte alle som ønsket å spille spilleautomater eller andre hasardspill registrere seg og få et kort. Samtidig ble terminalene regulert med tapbegrensninger for å prøve å begrense problemspill.
Disse nye, moderne, elektroniske terminalene var forskjellige fra veldedighetsmaskinene fra 1990-tallet på mange måter. For det første krevde MultiX-terminalene at spillere registrerte seg. Hvert spill ble spilt, kortkoblet og kortsporlig, i motsetning til isolert myntbasert spill. Uniforme spillerkort muliggjorde et nasjonalt innskuddssystem for å håndtere spillaktiviteter. Terminalene aksepterte heller aldri mynter eller sedler etter lovgivningen fra 1. juli 2006. Dette hadde implikasjoner for at terminalen ble mer vellykket fra et skattemessig perspektiv.
Hva erstattet dem
Norges spillpolitikk hadde som mål å beskytte ungdom og sårbare personer mot destruktive avhengigheter. Gjennom å innføre reguleringer som forbød alle ikke-lisensierte operasjoner, skulle et monopol for kortbaserte maskinspill tre i kraft 1. januar 2006. Selv om offentlig forvaltning krevde at maskiner koblet tilbake til en person som hevdet et rimelig utbetaling, resulterte ingen andre reelle endringer fra tidlig regulering av maskinspill. Dette skulle vedvare senere.
Med de senere MultiX-maskinene måtte alle som ønsket å spille spilleautomater eller andre hasardspill registrere seg for et kort. Enhver spiller som vant eller tapte på disse maskinene måtte samtidig motta eller betale på de aktuelle kortene. Videre er private løsninger ikke tillatt, kun statsterminaler.
Innføringen av spilleautomater førte til en enorm økning i antall personer som utviklet problemavhengighet etter registrering. Vitenskapelig forskning rapporterer at etter innføringen av spilleautomater var det en betydelig økning i forekomsten av patologisk avhengige personer.
Til syvende og sist stoppet imidlertid ikke maskinspill fra å få fotfeste, uavhengig av om de begrenset avhengighet eller ikke. Overalt terminalene dukket opp, så offentlige steder som kafeer og frisørsalonger en vedvarende nedgang i besøkende. Universiteter og skoler brukte nå terminaler. Økonomisk utsatte grupper, ofte selvstendig næringsdrivende eller innvandrere, uttrykte synspunkter om at spilleautomater, loop-stasjoner og andre maskinspillarenaer bidro til å skape "et lurvete, men pent... samfunn."
Hvorfor de gamle titlene fortsatt betyr noe
Hva var det med MultiX som appellerte? En spiller sa de gamle titlene var i stand til å "appe
Siden er skrevet og kvalitetssikret av redaksjonen. Vi leser vilkårene hos operatøren, kontrollerer lisens og utbetalingsmåter mot kilden, og oppdaterer siden når noe endrer seg. Vi tar ikke imot betaling for å endre en vurdering.
Sist gjennomgått · slik vurderer vi